Kunstsamling ervik & sævik

La deg inspirere av samtidskunst

En kunstsamling tilhørende Ervik & Sævik

Bli med på en kunstnerisk reise gjennom våre tre etasjer og se Ervik & Sævik sin kunstsamling. Samlingen er kjøpt inn av eier Rita Christina Sævik de siste 15 år, og er svært variert i sine uttrykk. Her er noen av det fremste innen norsk samtidskunst, pop-art, keramikk og glass. Sævik har brukt kunsten som et utrykk for sin personlige dagbok av ett liv med oppturer og nedturer. Hun er derfor svært knyttet til bildene, der hvert bilde har sin egen historie. Kom og se og la deg bli berørt, inspirert, og provosert. For å lese vår digitale guide som loser deg gjennom utstillingen, trykk her

En av Norges få kvinnelige kunstsamlere

Velkommen til sprø motiv, vennlig vakkerhet og murrende ubehag i utstillingen til en av Norges få kvinnelige kunstsamlere. Rita Sævik bodde sine første måneder på et barnehjem i Equador. I Norge vokste hun opp i et hjem som både gav henne blikk for kunst og estetikk og lyst og mot til å ferdes på sjøen. Rita ble fisker, styrmann og reder, mamma til to gutter og kunstsamler.

Kunsten har vært Ritas hjertemedisin, hobby, trøst og inspirasjonskilde. Hun har kjøpt mest kunst når livet har vært trøblete.

Rita Sævik har en av de større private samlingene av Magne Furuholmen. Et eksempel møtte du utenfor døren. Murveggen som skjuler søppeldunkene, er dekorert med Magne Furuholmen sine gjenkjennelige bokstaver og ord fra et dikt han har skrevet til Rita om hav og himmel – og horisont.

Ute ble dere også møtt av Bård Breiviks «Sylfider» på veggen som minner om finner og som mange av de som kommer her tror er fisker.

I forretningsbygget Horisont er det kunst fra gulv til tak. Innendørs kan du starte med å se helt opp til venstre bak trappa, det lilla. Det er den første billedkunsten som Rita kjøpte hos Magne Furuholmen. Det var i en tøff periode med mye arbeid og den ene gutten hennes var mye syk. Ser du etter, så er teksten «Alt er mulig» og det traff. Magne Furuholmen mente hun var impulsiv, men det gikk rett til hjertet hos Rita.

Kjøpte med hjertet

Rita var lenge ikke opptatt av teknikk og kompleksitet, men kjøpte med hjertet det som traff hjertet. Det store, mørke bybildet på den store bildeveggen er malt av Henning Blum. Der var det mystikken og den observerende hovedpersonen som vakte gjenkjennelse. Mange ser noe skremmende i bildet, men Rita som er svært utadvendt kjenner seg likevel igjen i det å bli observatør i nye miljøer og ukjent farvann.

Kontrasten er stor til «Romsdalshorn» malt av Johan Fredrik Eckersberg. Romsdalshorn er en nasjonalskatt og har stor betydning i vår nasjonalromantiske arv, men bildet spilte også på strenger hos Rita fordi hun er oppvokst i et hjem med denne typen motiv og bilde på veggene.

Kunstsamlingen til Rita har stor bredde. Lenger oppe på den store bildeveggen finner dere flere bilderav den norske kunstnerduoen Broslo som er kjent fra store internasjonale utstillinger, fra tv-serier og samarbeid med Gucci. Rita falt for det røffe, vågale og energigivende.

Den blå torsoen er en skulptur laget av Nico Widerberg. Den ble kjøpt tre år før huset her ble ferdig og har siden stått i ei sjøbu og ventet på å få flytte inn. Stupedama er også Nico Widerberg. Den ble først sett på ett bilde stående i en park og så har kunstneren saget av foten og transformert slik at stuperen kan henge i lufta her i trappa.

Går du litt lenger inn i restauranten så møter det deg en bildevegg med et ansikt som følger dere med øynene hvor enn dere er i restauranten. Bildet er malt av Arnold Dahlslett sammen med sønnen Stian Dahlsett, og det ble jobbet med i over ti år i en slags trelags-teknikk.

Ved siden av er det keramikk av Kjell Erik Killi-Olsen. Rita jaktet på Bård Breivik på en auksjon, men tapte. Så kom denne opp på auksjonen og den yngste sønnen som var med henne på auksjonen, gavbud. Rita bruker å le og si da hun oppdaget den, så tenkte hun den var kjempestygg, men sønnen elsket den. Så nå henger den der.

Store norske samtidskunstnere

Og i et blikk her, så ser dere mange av de store, norske samtidskunstnerne. Arnold Dahlset, Kjell Erik Killi-Olsen, her er Bjarne Melgaard i hodeskallen, opp til venstre bak
serveringsdisken der er det Ørnulf Opdahl, og på bordet er deturfisken laget av Nico Widerberg til Horisont da han stilte ut her.

I de små hyllene ved vinduet finner du noen av «små» skattene i utstillingen. Nils Aas skulptur, for eksempel, og impulskjøpt keramikk fra en tur til Tromsø medbrakt i håndbagasjen hjem.

Lofoten og Henningsvær har Kaviarfabrikken, en inspirasjonskilde for Rita, et sted med moderne kunst der ingen skulle tru at nokon kunne drive kunstgalleri. Et eksempel på Ryszard Warsinski finner du innerst i restauranten, et kunstverk som Rita fikk kjøpe fra driver av Kaviarfabrikken sin private samling, Rolf Hoff.

Det blå bildet på veggen bak trappa er malt av Lars Løken. Det er bildet som de som fleste lokale ønsker å kjøpe. Kanskje kjenner de seg igjen i å leke på steinene i vannkanten? Rita så det første gang i et galleri i Grimstad og falt for lyset som ble fremhevet av helt mørke gallerivegger. Her også skinner maleriet, og spesielt når det er mørkt ute.

Viktige minner og assosiasjoner

Oppe i trappa ser du et stort, grått bilde med fargerikt senter. Det er laget av Javier Barrios er en guatemalansk-norsk kunstner med base i New York. Han fikk Rita først oppleve på Flø og dette bildet her har vært med henne i mange år. Noe av det som appellerte var de røde rosebladene som minner Rita om mammaen hennes som alltid har hatt sine hageroser som stor interesse og glede.

I andre etasje står en rekke av Magne Furuholmen sine krukker. Her er også mer av Broslo som dinosaurbildet med budskap både til tenåringer og voksne om at vi må være kritiske til alt vi tar inn fra skjermene – og en påminning om at mennesket er utdøende.

Går du mellom krukkene og dinosaurbildet, så kommer du til et møterom til venstre. Der inne finner du for eksempel et bilde av en fugl på et neshorn. Det minner Rita om kampen for å reise bygget Horisont. Da måtte hun gå noen runder og ta noen kamper.

Flyktningbildet er hun også glad i. Og ikke minst det store landskapsbildet av Marius Moe. Det er kjøpt i en hektisk periode av livet til Rita. Hun forteller at hun fikk låne en stol i galleriet og bare ble sittende og se på det. Bildet gir henne fred og ro og før det kom hit har hun hatt det hengende foran skrivebordet sitt i fire år.

Følelser og symbolikk

Gå opp trappa til tredje etasje. I trapperommet finner du flere kunstverk av Loise Maagard. Selv med alle fargene, så traff de Rita med ro. Bildene her er kjøpt i ulike sammenhenger og ulike perioder, likevel gir det en helhet når det blir hengt opp. Dette er også er noe Rita «bare fant» i Skagen, syklende av gårde og der dukket det opp et pop-up-galleri med disse. Og sammen med alle disse fargene har vi mer av Broslo, en skulptur med fire ansikt som symboliserer at vi har alle mange ansikt avhengig av hvilken rolle vi har.

Tilbake i andre etasje kan du gå inn til kontorlokalene til Rita og Ervik & Sævik. I pauserommet gir det rom for kunst med både det grusomme og det fine. Her er det Bjarne Melgaard som utfordrer, og når vi blir kjent med kunstneren bak og historien hans, så ser vi at det er malt med raseri. Her er Damien Hirst som blant annet er kjent for å lage verdens dyreste kunst med diamant-hodeskaller før Simon Wågsholm.

Rita dumpet innom utstillingen på KHÅK i Ålesund – og ble værende der. Hun sier det kanskje er den beste utstillingen hun har vært på noen gang i tillegg til at bildene fant klangbunn i henne i en periode da hun var sliten og kjente seg alene i kampen for å få reist dette huset her.

På neste vegg er det kunst med gode minner. St. Kilda er en bitteliten og fraflyttet øygruppe vest for Skottland, vest for Hebridene og langt ut i havet. Her seilte Rita forbi annenhver påske sammen med pappen sin på vei til og fra kolmulefiske. Bildet fant hun på et galleri på Færøyene og det sendte henne rett tilbake til påskefeiring i styrhuset med førstepåskedagsgudstjeneste på radioen.

Inn over gangen her er noen av de nyeste kunstverkene. Keramikk av Louise Maargaard som dere så de fargerike bildene til oppe i trappa, Javier Barrio og her er Magne Furuholmen som hun ikke greidde å sende fra seg igjen da han hadde hatt utstilling her. Og så Skagen-malerne Ancher og Krøyer. Ikke originaler, de er nesten umulige å kjøpe, også på grunn av pris, og hadde det vært originaler, da hadde de vært bedre sikret her enn disse, men de er her som et tegn på Rita forkjærlighet for Skagen og som eksempel på hvordan smak og interesse utvides innen kunsten.

Innerst ser dere et annet eksempel på kunst kjøpt med hjerte og følelser. Rita skulle møte et offshoreselskap i Aberdeen. Hun var for første gang i byen og sier selv hun ikke er så god i engelsk. Da så hun dette 3d-bildet i vinduet hos et galleri, og kanskje opplevde hun Storbritannia akkurat så forvirrende og tiltrekkende som på dette bildet?

Nå har dere fått gå gjennom den private kunstsamlingen til Rita Sævik. Dette er bilder som hun er glad i og som er verdifulle for henne, men gleden og verdien blir større når hun får dele det med flere. Hun stiller ut fordi hun håper du vil finne noe av gleden hun selv har kjent på med hvert enkeltbilde og at det kan være et bidrag til deg på din reise.

Takk for at dere ville se og oppleve.

Kategori

Installasjonen "Smack" av Broslo

“Smack” av Broslo

Les om kunstverket